Myter

(Hentet fra ”Kaffeboken” av Lars Elgklou, AB Wiken forlag 1993)

Den mest kjente myten om hvordan kaffen og dens oppkvikkende effekt ble oppdaget er historien om gjetergutten Kaldi. På 300 tallet var egyptiske munker på flukt fra hjemlandet, og befant seg i de etiopiske fjellene. Kaldi, en av munkene som var ute med geitene kom løpende tilbake til brødrene, og fortalte for prioren at hans geiter hoppet rundt som gale. En av munkene oppdaget at dyrene hadde spist av en busk Linné senere kategoriserte som Coffea arabica, eller kaffeplanten. En annen myte forteller om en kjøpmann som var på reise i Etiopia og ble tilbudt en drikk av noen hyrder. En natt drømte han at profeten Mohammed sto foran ham og forbød vin og dens effekt. Han rakte hyrden noen planter han befalte ham å dyrke dem i fruktbar jord. Dagen etter så han plantene Mohammed hadde gitt ham i drømmen. Han dro hjem til Jemen og plantet buskene. (Hentet fra ”Kaffeboken” av Lars Elgklou AB Wiken forlag 1993)

Historie

(Hentet fra ”Kaffeboken” av Lars Elgklou, AB Wiken forlag 1993)

Tidligere brukere av kaffe malte opp kaffen til et ”kaffemel” som ble rullet i fett til en slags bolle som ble spist. Både kaffeboller og kaffekaker inngikk i en kameldrivers proviant. Det ble også kokt ”te” og suppe på kaffeplanten. Enkelte forskere hevder at drikken kan spores tilbake til Mohammed, mens andre mener den oppsto i år 900 til 1000 e.k. Først på 1200 tallet  forsøkte man å riste deler av veksten, først fruktkjøttet, og til slutt kun kaffebønnen. Til slutt kom malingen av bønnen, og kverningen vi kjenner fra i dag.


Først på 1400 tallet ble kaffen brukt utenfor det svært avgrensede området i det etiopiske høylandet. Via Mocka i Jemen ble kaffen fraktet ut til større deler av verden. Først til deler av Midtøsten, og etter noen hundre år til Europa. I 1554 ble det første kaffehuset åpnet i Konstantinopel (Istanbul) på den Tyrkiske grensen av Europa og Asia. Disse ble mer vanlige etter hvert, og var et sted menn møttes for å drikke kaffe, røke pipe og gjøre forretninger. Av kvinner ble kaffen nytt i hjemmet, og det var innfelt i loven at dersom en mann nektet sin hustru kaffe, hadde hun rett på umiddelbar skillsmisse. Det var ansett som uhøflig å ikke by gjester på kaffe, likesom det var uhøflig å takke nei. Presteskapet så at kaffehusene holdt mennene borte fra moskéene og fikk drevet gjennom forbud mot kaffe, men dispensasjoner ble gitt og disse forbudene ble gjerne kortvarige.

Når kaffen kom til Europa er uvisst. I 1605 sies det at paven var nysgjerrig på den nye drikken, siden noen prester ville ha ham til å bannlyse drikken som Satans drikk. Da Hans Høyhet fikk drikken servert valgte han å velsigne drikken isteden, slik at det skulle bli en kristen drikk, ufarlig for sjelen. Først i 1685 finnes de første nedtegningene om at det fantes kaffehus i Venezia. 62 år etter hadde antall kaffehus vokst til 206. Enkelte av disse ble rene spillebuler. Caffé Florian i Venezia åpnet den 29 desember 1720, og dette er i full drift den dag i dag. Å ramse opp alle berømtheter som fra 1700 tallet har besøkt stedet vil ta for mye plass.

Nordmenns kaffeforbruk

(Kilde: ”Nordmenns kaffeforbruk – før og nå.” Artikkel av Ragnhild Rein Bore og Hege K. Fosser Pedersen.

På slutten av 1600 tallet ble kaffe drukket i hele Mellom-Europa, og det var på dette tidspunkt den også kom til Norge. Fra 1850 tallet økte kaffen dramatisk i popularitet, noe mange setter i fobindelse med forbudet av hjemmebrenning i 1842. Tidlig på 1920 tallet hadde kaffeforbruket pr. innbygger i Norge økt til 6,5 kg pr. År. I dag ligger forbruket på ca 10 kg. Pr innbygger, som er blant det høyeste i verden.

Hvor navnet ”Kaffe” kommer fra er det ikke enighet om. Planten har sitt opphav i Kaffa i Etiopia noe som synes som en svært logisk forklaring, men forskerne er enige om at dette ikke er tilfellet. Da biologen Carl Von Linné klassifiserte kaffen tok han utgangspunkt i den arabiske betegnelsen  kahwa eller det tyrkiske kavhé og latiniserte det til Coffea. Han var overbevist om at planten hadde sitt opphav i Arabia, og ga sitt eksemplar navnet Coffea arabica.

Prinsensgate 6
Administrasjon 5. etg
0152 Oslo

Org.nr.: 916 280 572 

post@stockfleths.as

Stockfleths på Facebook

Stockfleths på Twitter